Reisen til Newcastle

Hei hei!

Her kommer første blogginnlegg i utvekslingsbloggen min. En liten beskjed før eg begynner; Eg liker å skrive på dialekt når det kommer til personlig skildring av ting eg opplever, så mesteparten av bloggen min kommer til å foregå på min “bastardiserte” versjon av bergensdialekten.

For å være helt ærlig så har eg faktisk aldri bedrevet blogging før, så dere som leser får bare kommentere på kvaliteten på innleggene mine så jeg kan forbedre meg.

Om det å faktisk søke om utveksling

Å faktisk søke om å få dra på utveksling i Australia via UiB var lit av en affære.
Eg måtte faktisk søke om lov til å sende søknad til Universitetet i Newcastle fra UiB rett etter nyttår. Personlig synes eg det var litt rart at eg må spørre universitetet om å få lov til å dra på utveksling når eg ikkje manglet noen studiepoeng og ikkje har karakterer som faller under en C (utenom innføringsfaget mat101). Dette var en langdrygelig prosess, men til slutt fikk eg ja fra UiB sin side. deretter måtte eg på gruppe-møte med utvekslingsveilederen min (Elin Flo heter hun, og er administrator for alle som drar til Australia og omegn), sammen med alle som skulle søke til University of Newcastle. Der fikk vi masse fin informasjon om frister og viktige datoer mtp. søknadsprosessen, i tillegg til utskrift av søknadspapirene som måtte fylles ut og sendes til UoN (eg kommer til å referere til University of Newcastle med UoN fra nå av). For å kunne sende søknad til UoN trengte eg en offentlig godkjent kopi av både karakterene mine fra videregående, og de fagene eg hadde tatt hos UiB til da. Litt over en uke senere var søknaden ferdig utfyllt og sendt av gårde til UoN.

Så kom den nervepirrende “vente-på-svar-fra-UoN” tidsperioden. Den varte knapt en måned, og eg fikk et fint og klart “JA” fra deres side. Deretter måtte eg begynne med å finne fag som eg ville ta mens eg tilbrakte et år i Australia. Selv hadde eg planlagt å dra på utveksling til UoN i over et halvt år før søknaden skulle inn, så her hadde eg startet på forhånd, og holdt en kontinuerlig dialog med studieveilederen min om dette. Så å fullføre dette fra min side tok ikke lange tiden. Men her kommer første protip; Prøv å få sendt inn denne søknaden i papirform så fort som mulig når du vet hvilken fag du vil ta. Studieveilder kan fint si at alle fagene er godkjent og kan brukes i bachelor graden din, men ingenting kan bli gjort offisielt, og du får et fint papir som sier at du får lov til å ta de fagene du har valgt. Dette papiret skal også brukes for å søke om lån og stipend hos lånekassen, så jo fortere du har det i boks, jo bedre. Utenom forhåndsgodkjenning av fag, måtte eg også få betalt depositum på skolepenger hos UoN. Dette viste seg å være verre å få til enn en skulle tro. I svarbrevet fra UoN fikk eg beskjed om at dette kunne gjøres online, med kredittkort/visa, men eg fikk ikkje logget inn på sidene deres med brukernavnet og passordet eg fikk tildelt. Etter en mail til dem, og lang ventetid før eg fikk respons, viste det seg at de hadde problemer med serverene sine, og online betaling ikke var mulig atm, så de sendte papirabeidet til utvekslingsveilederen min. Eg kunne fortsatt betale med kort, men “processing” tiden var lengre. Et par uker for å være eksakt.

Når betalingen var gått igjennom, fikk jeg det som kalles “Letter of Confirmation” fra UoN. Det sa rett og slett bare at eg skulle faktisk studere hos dem, at depositum var betalt, og hva studentnummeret mitt var. Ikkje mer, og ikkje mindre.

Etter alt dette, kom den nest viktigste delen av hele pre-reise prosessen, det å søke om Australsk student-visum. Å fylle ut søknaden her var ikkje noe problem, siden eg ikkje har noe kriminellt rulleblad, eller kroniske sykdommer. Det som heller var et sjokk, var prisen en måtte betale for å få sende inn søknaden; 3k (ish) norske kroner. Og så kommer protip #2; Om du sier ja til elektronisk kommunikasjon med den Australske stat angående visum søknaden din, så må du ikkje forvente at du vil høre noe pip fra dem når du får visumet. Eg måtte faktisk selv inn og sjekke om eg fikk visum, og når eg fikk reise inn i landet. Dette viste eg ikkje på forhånd, så eg gikk rundt som en tulling og ventet på å høre noe fra dem i flere uker før eg tenkte på å faktisk sjekke det selv. Dette førte selvfølgelig også til at eg ikkje fikk bestillt flybilletter før i Juni (Turen til Australia endte opp med å koste 9k bare i flybilletter siden eg kjøpte så seint).

Før reisen

Dagene før reisen, hadde eg masse å vurdere i forhold til ka som faktisk skulle få bli med meg rundt jorden for å tilbringe et år i australia. Som en ekte datanerd besteme eg meg for å prioritere å få med meg alt utsyret mitt, så i kofferten ble ekstra tastatur, trådløs mus (2 stk), ekstern harddisk, og kjølepad for laptopen min stappet. Deretter kom klær. Siden det faktisk er vinter her på andre siden av kloden, så passet eg på å pakke med meg 3 bukser og 3 gensere pluss en jakke, i tillegg til to shorts og masse t-skjorter. Dette ble selvfølgelig også brukt til å pakke inn alt datautstyret, slik at det ikke skulle bli ødelagt av slag underveis. Undertøy og et par par sokker ble selvfølgelig også hevet i kofferten.

Den faktiske reisen til Australia

Eg tok flyet fra Norge tidlig søndag morgen (klokken 06:25 for å være eksakt), 7nde Juli.
Flyruten var ikkje så ille; Bergen-Skiphol(Amsterdam)-Kuala Lumpur-Sydney. Det som derimot var ille for min del, var tiden det ville ta. 30 timer på fly og flyplasser!? Det e faen meg gale det. Mellom 3 og 4 timer med venting på hver flyplass var ikkje gøy det heller. Flyplassen til Kuala Lumpur hadde ikkje en gang wifi. Flyturen i seg selv var ganske kjedelig og uten noen interessante begivenheter, det eneste som kan nevnes er; Om en skall sitte med flysetet lent så langt bak som mulig, så får en faktisk sitte og bruke den vinkelen det gir. Eg hadde to forskjellige par foran meg på de to lange flyturene, som trodde at de kunne få sitte med sete helt bakoverlent mens de selv satt fremoverlent og leste, uten at det kom til å irritere oss som endte opp med å sitte bak dem. Det er seriøst noe av det verste som finnes når en flyr, utenom skrikende spedbarn selvfølgelig (der var eg i det minste heldig, ikkje en eneste skrikende unge på noen av flyene. SUCCESS).

Når eg ankom Sydney, måtte eg stå i passkontrollkø i ca en time, ikkje så ille i forhold til USA kor det fort har tatt meg 2-3 timer. Selve kontrollen var ferdig på 1 minutt for min del, grensevakten så eg var norsk, og hadde gyldig visum, så han sendte meg av gårde uten noe stress. Det som var mer interessant er import reglene deres. Når eg kom til den delen av “immigrasjonsprosessen” måtte eg fortelle dem om alt eg hadde med meg som var laget av; tre, naturlige fiber, dyreprodukter (innsekter var inkludert her), og om eg hadde klær som hadde vært i kontakt med ferskvann og/eller gjørme før eg dro. Eg hadde selvfølgelig med meg ting som falt innenfor alle disse kategoriene utenom vann/gjørme, og måtte forklare dem hva alt var, og korfor eg hadde det med meg. Men de tok ikkje fra meg noe av det, så det var jo fint. Protip #3; Du har lov til å ta med deg 50g tobakk, 2.5L alkohol (de spør ikkje om alkohol/volum prosent) og tax-free produkter opp til 900aud.

Natt i sydney og stor-snorkeren på YHA Railway square

Eg ankom Sydney i ni/ti tiden, og siden eg ikkje hadde komt til Newcastle før i tolv/ett tiden (på kevlden) om eg hadde dratt videre med en gang, så valgte eg å bli en natt i storbyen. La meg bare si; Sydney er STOR, og skummel når en er trøtt etter en 30timers tur++.
Men gåturen fra togstasjonen til YHA railway square (YHA = Youth Hostels Australia) var ikkje lang, selv med en stor tung koffert på slep. Siden eg bodde på hostell, så delte eg rom med 3 andre karer, to yngre folk som eg ikkje fikk sagt hei til da de la seg etter at eg var sovnet, og var gått når eg kom tilbake fra frokost. Han tredje ble eg kjent med derimot! Han la seg omtrent likt med meg, og sovnet som en stein med en gang. Og han SNORKET! Han var en stor eldre dude, med vilt krøllete grått hår, og når han ikkje snorket, så hveste han, og laget sånne prubleblelebleblubb lyder med leppene. En skikkelig bråkete dude. Var nesten så eg ikkje fikk sove, men til slutt gikk det, siden eg var helt utslitt fra all reisingen. Neste morgen tenkte eg å ta en liten tur rundt i sydney for å kjøpe frokost og se litt av byen, men eg når eg gikk ut av hotellet, så var det bare høye bygninger rundt meg, og MASSE folk overalt, så eg gikk heller bare rundt kvartalet som hotellet var i, og spiste frokost i deres cafeteria (som morsomt nok var av typen; betal for mat, men vask opp fat og bestikk sjøl, det gidder ikkje vi som selger til deg).

Togturen til Newcastle, og rom i kollektiv på første forsøk

Togturen til Newvcastle tok ca 3 timer, og for å komme meg til selve universitetet måtte eg bytte fra central coast linjen til city rail linjen på Hamilton stasjon (Togturen hadde fine landskap å se på, ellers skjedde det ikkje en drit i de 3 timene). Vel ankomt universitetets campus område, måtte eg finne veien fra ene enden til andre, for å gå på visning, med kofferten på slep selvsagt. Men det å komme fra ene enden av campus til andre (og rett andre ende), viste seg å være litt av en ekskursjon. Så og si hele UoN campus ligger i en skog, og om du ikkje går langs bilveiene, så ser det slik ut:

UoN gangsti photo tatt av meg

UoN gangsti
photo tatt av meg

Så eg klarte selvfølgelig å gå meg vill mer enn en gang. Til slutt fikk eg hjelp av en hyggelig australsk dame, og kom meg frem til riktig ende, og frem til huset som eg skulle på visning i.
Huset ligger under 5 min fra både UoN og nermeste kjøpesenter med matbutikk, men er ganske gammelt, slitt og rommene er små. Men leien er billig, 115aud i uken, som regnes ut til å bli ca 2.5k norske kroner i måneden med dagens kurs. Så eg tok rommet og har hermed kontrakt på 5ish måneder, fra dags dato, til siste dagen i November, når ferien starter/er startet (er ikke helt sikker på når semesteret mitt er ferdig enda). Her er et fint lite bilde av rommet eg tok før eg pakket helt ut:

Screen Shot 2013-07-09 at 7.52.07 PM

Det er 2.2m gange 4m og kom med seng, madrass, pult, lampe, skap og stol. Så eg kan ikkje klage. Huset har også 2 dusjer og to toalett, som deles av 1 afrikaner, 2 indere, 1 kineser, 1 singaporer og 1 australianer, pluss meg. Alle som bor her virker hyggelige, og ser ut til at de holder seg på rommene sine når de er hjemme. Selv tenker eg at eg ikkje kommer til å tilbringe så mye tid her i huset når skolen startet, men heller bli sittende på skolen hele dagen.

Så det er alt eg kan si til nå. I morgen tenker eg å få unnagjort litt formaliteter med universitetet osv. Neste oppdatering kommer nok litt etter at eg har fått startet semesteret mitt og komt inn i rytmen her nede :)

Leave a Reply

Your email address will not be published.

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>